1
2 3 4
5
6
7 8
9 10
11 12
13 14 15 16 17 18
19
20 21
22
23 24
25 26 27
28 29
30
31
32
33 34 35
36
37
38 39 40
41 42
43 44
45 46 47
Tjærebrenning et utdøende fag!
400 arbeidstimer gir tjære på gammelmåten.
REISADALEN:—No ryk det fra Bergmo! Han Bjarne har tent på
mila si ....
Tjæremilebrenning — i gamle dager en viktig levevei i Reisadalen. I dag nærmest en
kuriositet, et utdøende fag som et fåtall av de gamle milebrennere sysler med, mer som
en hobby. Og milebrennerne blir stadig færre. I den oppvoksende generasjon er det svært
få, om enn noen, som har lært seg kunsten.
For ei vellykka milebrenning er nemlig litt av en kunst forstår vi, etter å ha fått ei
omvisning på mila til Bjarne Bergmo i ReisadaIen.
Lang erfaring, grundighet og presisjon både i forarbeidet og gjennom hele utvinningsprosessen er en dyd av nødvendighet for å oppnå et godt resultat. Bak ei middels stor tjæremile ligger ofte en hel arbeidssesong i skogen. Mye står derfor på spill i det øyeblikk mila tenner og brenninga kommer i gang.
Og helt gardert mot uhell blir man aldri, får vi vite. Mila skal ikke brenne for fort og ikke for sakte. For mye vind kan skape store problemer, og mila må være under kontinuerlig oppsyn for å unngå at torva flammer opp og setter fyr på tjæreveden.
— Denne mila er ikke store saken, sier 72-årige Bjarne Bergmo, — sammenliknet med det som var vanlig før i tida. Er jeg heldig blir det kanskje tre tønner av denne mila. I gamle dager var det ikke uvanlig med miler som ga over hundre tønner med tjære, og jeg har selv vært med på de som var enda større.
Bergmo har ikke tall på hvor mange miler han har vært med på å brenne. En nokså barket veteran bør han i alle fall kunne regnes som, en ekte "tjæregubbe" med det rette glimtet i øya og utallige historier på lur—skjønt de får utstå til en annen gang.
Torsdag formiddag tente Bergmo tjæremila si. Fredag ettermiddag rant det ennå tjære av tapperøret, og håpet om å få ut tre tønner syntes ikke langt fra å bli oppfylt. Reisadalstjæra er fra gammelt av viden kjent for sin gode kvalitet, og Bergmo var slett ikke misfornøyd med duften av det ferske produktet som rant ut av mila da Nordlys var på besøk.
Tjærebrenner kunsten lever fortsatt i Troms
Ennå lever den gamle tjærebrennerkunsten i Nordfylket.- Nylig ble det brent en tjæremile i Nordreisadalen. Det var Bjarne Bergmo som brente denne lille mila beregnet å gi 4-5 tønner ufreket tjære. Selv om prisen pr. liter freket (uten vann) tjære er akseptabel, går det med omkring 400 arbeidstimer før tjæren er klar i tønnene.
Likevel er timebetalingen atskillig bedre enn før siste verdenskrig, den gang regnet milebrenneren med en dagsfortjeneste på tjuefem øre. En mile under 25 tønner ufreket tjære ble da regnet som heller liten, over 25 tønner som bra stor, mens en virkelig stor mile var på 60 tønner eller over.
Det å få til en tjæretønne er ganske mye og til dels tungt arbeid. Først skal furustubbene løftes—de må opp av jorden. Etter gammel regning skal det til to hestelass (sledelass) furustubber pr. tønne ferdig tjære.
Dengang, forteller Adolf Bergmo, var det virkelig furustubber: I Kjellerskogen var det ikke uvanlig at man fikk to hestelass av en stubbe. Mens det nå for tiden må til både 3 og 4 stubber til et lass. Så må stubbene kløyves før milebrenneren kan begynne å spike veden, d.v.s. kløyve den til småved.
BRENNING
Alt etter størrelsen kan en mile brenne lenge, men den må vaktes hele tiden:
Den på Bergmo ca. 2 døgn. Tjæremengden er avhengig av flere ting: Om tjæreveden er
feit og god, om været er godt. Med regn blir det mere vann i tjæren — som
mellomvann, overvann eller det renner ned i bunnen av mila. Dette gir mere arbeid med
frekingen. Hvis så torva er riktig våt, blir det vann i tjæra og mila brenner ikke så
godt.
Adolf Bergmo forteller at han sammen med brødrene Hilmar Bjarne, samt "Henti-]ossa", brente en mile ved Kildal på forsommeren -34 eller -35. Da ble vinden så kraftig at den blåste vekk torva fra den ene siden av mila ett par timer etter tenning.
—Hva gjorde dere da?
—Det var ikke annen råd enn å dekke til med mere torv, forteller Bergmo. Og dette til tross for at den første ringen av gresstorv nederst på mila slåes fast med pinner. Det har også hendt at store miler kan eksplodere slik at torva hopper. Det danner seg gass om mila er for tett.
At interessen for tjærebrenning er levende -i Nordreisa, det kan Lydia Bergmo sanne: Om milebrenneren har tatt inngangspenger fra interesserte, så har fortjenesten blitt god. Og selve milebrenningen er foreviget med atskillige meter smal og fargefilm.
MILEBUNNEN
Det må også til en milebunn: Milebrenneren graver til et passende hull i en
bakke. Til den lille mile på Bergmo var hullet 6 alen i diameter. Den ene siden bygges
opp med stolper under milebrystet, der tapper en ut tjæren. Milebrenneren må fekke never
når bjørka tøyper. Den skal dekke jorda over milebunnen, dessuten behøves det never
for tenningen. I tillegg må det rives torv nok til å dekke mila 7 ganger: Mila skal ikke
være et bål, den skal ulme slik at tjæren kommer ut og resten skal bli noen sekker god
kull.
Det må også være vann nær mila slik at en kan dynke torva under brenningen—om den blir for tørr og brenner for hurtig. I gamle dager måtte det også til riskvist som vindskydd — nå brukes det plast.
TØNNER
Nå kjøpes tønnene ferdige. Adolf Bergmo forteller at da det i årene 1934-36
ble brent tjære ved Bilo i Reisadalen, måtte tønnene til de 60-80 tønners store milene
lages på stedet. Tønnestavene ble saget med handsag, og de ble tørket i en badstu laget
på stedet.
Med stryksaga ble det laget kant til bunn og lokk. Hver tønne ble holdt sammen av to jernband med to og to vidjeband mellom.
MAURTUA
Ved milelergging begynner en innerst med en ring av spiket ved kalt maurtua. Siden blir
det nye ringer til mila er ferdiglagt. Over det hele legges lag med torv samt
påtenningsnever med en halv meters mellomrom.
Når så milebrenneren med hjelpesmenn er uthvilte, tennes mila. Vanligvis går det 10 timer før første tjæretapping. Tjæra renner da ut i tappehullet og ned i tønna.
Bildene er tatt av Rolf Bakkeslett.
Spørsmål kan stilles til
rolf.bakkeslett@troms.vgs.no
Tilbake